Start med det som ikke kan endres
Det er fristende å begynne med flisen. Vi anbefaler å begynne med sluket.
Hvor sluket ligger, og om det kan flyttes, avgjør hvor dusjen kan stå. Hvor dusjen står, avgjør hvor servanten får plass. Og først når de to er på plass, har det noen mening å velge flis. Rekkefølgen høres selvfølgelig ut, men den snus i de fleste prosjekter — og resultatet er bad der en fin flis ligger i en planløsning som ikke fungerer.
Det samme gjelder rørsjakten i blokk og bjelkelaget i en eldre villa. Begge setter rammer du ikke kommer utenom, og begge er kjent før første flis er bestilt. Vi bruker den første halvtimen av befaringen på nettopp dette.
Lite bad: færre fuger, ikke mindre fliser
Den vanligste misforståelsen om små bad er at små fliser passer bedre. Effekten er som regel motsatt: mange fuger deler opp flatene og får rommet til å virke mindre og travlere.
Storformat på gulv og vegg gir færre linjer og et roligere rom. Legger man samme flis på gulv og vegg, eller fører gulvflisen inn i dusjsonen uten terskel, forsvinner den visuelle oppdelingen som gjør små bad trange.
Det er én ting som taler for mindre format: fall mot sluk. Et gulv med fall er ikke plant, og store, stive fliser er vanskeligere å legge i fall. Løsningen de fleste ender på er storformat i rommet og mindre format eller mosaikk i selve dusjsonen, der fallet er brattest.
Dusjsone uten terskel
En dusjsone i plan med resten av gulvet er både det som oppleves mest åpent og det som er lettest å holde rent. Det krever at fallet legges opp i avrettingen og at sluket sitter riktig — altså at det bestemmes før membranen, ikke etter.
I bad der sluket ikke kan flyttes, kan man ofte likevel få til en romslig dusj ved å flytte veggen i stedet for sluket. Det er nesten alltid billigere enn å legge om avløpet.
