Bad i eldre villa på Bekkelaget — badet var sjelden der fra start
Villaene ovenfor Mosseveien er stort sett bygget mellom 1900 og 1935, og da hadde de færreste bad slik vi kjenner det. Badene her er derfor nesten alltid innredet i ettertid — i et tidligere soverom, en bod eller et hjørne av gangen. Det betyr at gulvet under badet ditt er et vanlig trebjelkelag som aldri ble dimensjonert for flis, påstøp og et badekar fullt av vann.
Det er hovedforskjellen fra bad i blokk og etterkrigshus. Vi begynner alltid med å åpne gulvet og se på bjelkene, før vi snakker om materialer. Er de underdimensjonerte eller har fått fukt fra et tidligere bad, må de forsterkes — og det er billigere å oppdage nå enn etter at flisen ligger.
Trebjelkelag som må tåle et moderne bad
Et flislagt bad med påstøp veier vesentlig mer enn tregulvet som lå der før. Vi måler bjelkedimensjon og spennvidde, og forsterker med påforing eller ekstra bjelker der det er nødvendig. Svikt i gulvet er den vanligste årsaken til at membran og fliser sprekker i eldre hus — det løses i konstruksjonen, ikke med bedre lim.
Rør fra flere epoker i samme vegg
I hus av denne alderen finner vi ofte tre generasjoner rør oppå hverandre: originale støpejernsavløp, kobber fra 60-tallet og plast fra 90-tallet. Vi kartlegger hva som faktisk er i bruk før vi river, og legger nytt opplegg fram til hovedstammen. Halvveis utskifting er det som gir lekkasjer om ti år.
Listverk og dører rundt badet
Døra inn til badet og listverket rundt er ofte originalt og verdt å beholde. Vi demonterer det før riving, lagrer det tørt og setter det tilbake. Nye flatemål tilpasses eksisterende karm der det lar seg gjøre, i stedet for at karmen tilpasses flisen.
