Bad på Nordstrand — to helt ulike utgangspunkt
Nordstrand deler seg i to når det gjelder bad. I borettslagene og de lave blokkene fra 50- og 60-tallet ligger badet nesten alltid inntil en felles rørsjakt, og der er det stigeledningen som bestemmer hva som er mulig — ikke hva du har lyst på. I villastrøkene mot Ekeberg og Ljabru er situasjonen motsatt: der er badet ofte utvidet eller flyttet en gang på 80-tallet, og under de gamle flisene finner vi jevnlig at membranen mangler helt.
Begge tilfellene løses, men de krever ulik rekkefølge på jobben. Derfor bruker vi den første halvtimen av befaringen på å finne ut hvilket av dem du har, før vi begynner å snakke om fliser og innredning.
Rørsjakt og stigeledning i borettslag
Når badet ligger mot en felles sjakt kan sluket sjelden flyttes fritt, og en ny planløsning må tilpasses der avløpet faktisk kommer ut. Vi åpner sjakten tidlig i prosjektet, dokumenterer tilstanden på stigeledningen med bilder og melder funnene inn til styret før vi river videre. Er ledningen fra byggeåret, anbefaler vi å bytte den samtidig — det er langt billigere nå enn om fem år.
Membran som aldri var der
Bad lagt før 1997 har ofte ingen godkjent membran, bare puss og flis direkte på betong. Våtromsnormen krever i dag full membran med oppkant, riktig fall mot sluk og dokumentert utførelse. På Nordstrand er dette den vanligste grunnen til at et bad som «ser greit ut» må rives helt ned til bærende dekke.
Bad i sokkel og underetasje
Mange Nordstrand-villaer har bad i sokkeletasjen mot terreng. Der kan fukten komme utenfra, og da hjelper ingen membran på innsiden. Vi måler fuktnivå i vegg og gulv før vi gir pris, og sier tydelig fra om drenering bør gjøres først.
