Blokkbad på Lambertseter — sjakten styrer prosjektet
Lambertseter ble reist mellom 1951 og slutten av 60-tallet som Norges første drabantby, og boligmassen er påfallende ensartet: leiligheter på 45-85 kvm med bad på tre til fem kvadratmeter, plassert inntil en vertikal rørsjakt som betjener hele oppgangen. Det gir prosjektene her en fast form. Vi vet omtrent hva vi finner bak veggen før vi river, og vi vet hvilke spørsmål styret kommer til å stille.
Det som varierer er hvor langt borettslaget har kommet med sitt eget rørarbeid. Noen lag har byttet stigeledninger samlet, andre har ikke rørt dem siden byggeåret. Det avgjør både omfang og pris på ditt bad, og er det første vi sjekker.
Sluket kan sjelden flyttes
I blokk ligger sluket der avløpet møter sjakten, og å flytte det krever inngrep i dekket mot leiligheten under. Det får du normalt ikke godkjent. I praksis betyr det at dusjen havner der sluket er — men innenfor den rammen får vi til mer enn folk tror med nedsenket dusjsone, riktig fall og god planlegging av innredningen.
Styregodkjenning, varsling og arbeidstider
Vi lager søknaden til styret, varsler naboer i oppgangen skriftlig før riving og holder oss innenfor borettslagets arbeidstider for støyende arbeid. Riving av flis og betong er den støyende delen, og den konsentrerer vi til få dager tidlig i prosjektet slik at naboene får en slutt å se fram til.
Utbæring i oppgang uten heis
Mange av blokkene på Lambertseter har ingen heis. Et revet bad blir fort halvannet tonn masse som skal ned trappa og i container. Det er kalkulert inn i fastprisen vår, sammen med tildekking av trapp og fellesareal — du skal ikke få regning for at bygget er fra 1958.
